Rosa Luxemburg

I lyset fra revolusjonens ild


Sächsische Arbeiterzeitung, 1. mai 1905. Oversatt av Frans-Arne Stylegar.


I år feirer vi for første gang første mai i en revolusjonær situasjon - mens en viktig tropp i det internasjonale proletariatet en involvert i en hard, direkte massekamp for sine politiske rettigheter. Denne omstendigheten gir årets maifeiring dens spesielle karakter. Ikke bare i den betydning at alle taler og resolusjoner på sammenkomstene i dag gir uttrykk for sympati med de kjempende proletarene i tsarriket. Den pågående russiske revolusjonen er, om man betrakter den ikke bare med utvendig sympati men med alvorlig ettertanke, hele det internasjonale proletariatets anliggende. Og i særdeleshet står den i nær sammenheng med den virkelige meningen med verdens maifeiring, ettersom den er en viktig etappe på veien mot virkeliggjøring av maidagens to grunnleggende idéer: åttetimersdagen og sosialismen.

Åttatimersdagen har fra starten av vært en viktig parole for den pågående revolusjon i det russiske riket. Kravene i den berømte petisjonen fra Petersburgs arbeidere til tsaren omfatter foruten grunnleggende politiske rettigheter og friheter også en umiddelbar innføring av åttetimersdagen. I den fantastiske generalstreiken som brøt ut over hele riket og spesielt i de russiske delene av Polen etter blodbadet i Petersburg, var åttetimersdagen det fremste sosiale kravet. Selv i det andre stadiet av streikebevegelsen, etter at den generelle arbeidsnedleggelsen som politisk demonstrasjon var opphevet midlertidig for bare å følges opp av en rekke mindre økonomiske streiker, var kravet om åtte timers arbeidsdag den røde tråden som løp gjennom lønnskampen i alle bransjer og dannet grunntonen, det forenende elementet, den revolusjonære touchen i alle disse ulike kampene. Alt den første etappen i den russiske revolusjonen utgjør på dne måten en kraftfull demonstrasjon for den internasjonale maidagsparolen. Det viser bedre enn noe annet eksempel hvor dypt idéen om åttetimersdagen er rotfestet i proletariatets sosiale stilling, og i hvor stor grad åttetimersdagen er et livsviktig pørsmål for proletarene i alle land.

Det var ingen i Russland som på idéen om å forbinde revolusjonens politiske hovedmål med kravet om åttetimersdagen, eller endatil sette dette kravet i forgrunnen. Hele den agitasjonen som gikk forut for utbruddet av revolusjonen la helt naturlig og med en viss forståelig ensidighet hovedvekten på de rent politiske krave: avskaffelse av eneveldet, innkallelse av en grunnlovsgivende forsamling, proklamasjon av republikken. Så gjorde proletariatets masser opprør - og stilte instinktivt foruten de politiske kravene det sosialt mest betydningsfulle kravet om åttetimersdag. Det sunne revolusjonære masseopprøret korrigerte liksom av seg selv ensidigheten i den sosialdemokratiske, politisk spissede agitasjonen og forvandlet gjennom dette internasjonale, rendyrket proletariske kravet den formelt sett "borgerlige" revolusjonen til en bevisst proletarisk revolusjon. En demokratiske grunnlov, ja, til og med en republikanske grunnlov er paroler som hva det historiske innholdet angår like gjerne kunne stamme fra de borgerlige klassene, ja, i bunn og grunn er de det borgerlige demokratis eiendom. Så langt var det på "oppdrag" fra borgerskapet at Russlands arbeidere trådte inn på den politiske scene. Men åttetimersdagen er derimot et krav som bare kunne komme fra arbeiderklassen, et krav som verken når det gjelder tradisjon eller innhold knytter an til det borgerlige demokratiet, som tvert imot er enda mer forhatt blant det borgerlige demokratis talspersoner - småborgerne - enn blant storindustriens kapitalister. Åttetimersdagen er derfor heller ikke i Russland noen parole for de proletariske interessenes samhørighet med alle fremskrittsvennlige borgerlige elemener, men derimot en motsetningens, en klassekampens parole. Umulig å skille fra de politiske og demokratiske krav viser denne parolen at tsarrikets proletariat oppfatter sitt "oppdrag" i den pågående revolusjonen som en fullt bevisst klassekamp med det mål å befri arbeiderklassen for godt.

Og i dette ligger den russiske revolusjons internasjonale betydning for maifeiringens andre hovedidé: virkeliggjørelsen av sosialismen. Begge krav er meget nært og umiddelbart forbundet med hverandre. I og for seg er jo ikke åttetimersdagen noe sosialistisk krav. Formelt er åttetimersdagen bare en borgerlige reform innenfor rammene av den kapitalistiske samfunnsorden. Dersom åttetimersdagen innføres bit for bit, som har skjedd på enkelte hold, leder ikke dette til noen omveltning av lønnssystemet, men kun til at det når et høyere og mer moderne nivå. Men i form av en generell, internasjonal, lovfestet bestemmelse, som er kravet vårt, utgjør åttetimersdagen den mest radikale sosiale reformen som kan gjennomføres på grunnlag av det bestående samfunnssystem; den er en borgerlig reform, men som sådan danner den et sentralpunkt der kvantiteten går over i kvalitet, dvs. en "reform" som antagelig kan gjennomføres når proletariatet har seiret og overtatt makten. Derfor står den russiske revolusjonen, der parolen om åttetimersdagen lyder så høyt, samtidig i den sosiale revolusjons tegn. Dermed skal ikke påstås at vi som neste resultat av denne revolusjonen kan vente oss en begynnende sosial omveltning. Tvertom - resultat av de pågående kampene i tsarriket blir med stor sikkerhet bare en politisk omveltning, kan hende bare en elendig borgerlig forfatning.

Men under overflaten av denne formelt sett politiske omveltningen kommer med like stor sikkerhet en omfattende sosial forvandling til å gripe om seg. Klasseskillene, klassemotsetningene, det russiske proletariatets modenhet og klassebevissthet kommer etter den revolusjonære perioden til å nå et nivå som det i en periode av rolig utvikling eller under et parlamentarisk regime ikke ville kunne oppnå på mange år. Klassekampens utviklingsprosess, som bereder grunnen for den sosiale revolusjonen, har i Russland blitt drevet frem med uant hurtighet.

Og dette er derigjennom også tilfellet med den internasjonale proletariske klassekampen. De kapitalistiske land er i dag politisk og sosialt sett så nære forbundet med hverandre at den russiske revolusjon vil få voldsom virkning på den samfunnsforholdene i Europa, ja, i hele den såkalte siviliserte verden - mye mer omfattende virkning enn de tidligere, borgerlige revolusjonene. Det er formålsløst å forsøke å forutse eller spå om hvordan disse virkningene konkret vil fortone seg. Hovedsaken er at man har klart for seg at den pågående revolusjonen i tsarriket i betydelig grad kommet til å påskynde den internasjonale klassekampen, slik at vi selv i det "gamle" Europa i løpet av kort til kan komme til å stå ovenfor en revolusjonær situasjon og ovenfor nye taktiske utfordringer.

Med denne grunntanke og i dette tegn må vi i år overalt feire vår maidag, dersom vi vil at det skal synes at proletariatet i alle land har forstått den viktigste parolen i alle kamper: "Det viktigste er å være forberedt!"


Sist oppdatert 14. juli 2007
fastylegar@marxists.org