Norges Storting. En skolestil

Hvert tredje aar vælges der storting i Norge. Der blir da foretat valg. Baade mama og papa vælger, men papa faar altid stemmesedler i posten fra den konservative forening og dem maa ogsaa mama bruke.

Lang tid i forveien staar det i avisene hvem man skal vælge, men det staar forskjellig i hver avis.

Den som blir valgt heter stortingsmand. Da onkel ble valgt, var papa meget glad og sa det var en stor ære for familien. Det maa vi ha os en pjolter paa, kjære bror, sa han. Foruten at det er en stor ære at bli stortingsmand, faar man ogsaa løn for det, men det er daarlig nok. Undertiden kan man ogsaa faa gratis gebis. Men det tar sig ikke ut. Fo~ en tid siden maatte papa punge ut med en del penger til en indsamling for tilbakebetaling av hvad et slikt gebis koster. Og da var han grætten i flere dager, paa grund av disse jaalete kvinderne, som han sa. Desuten spiser en stortingsmann altid i stortingets restaurant og det er meget billig. Dit tar han ogsaa med sig slegt, venner og bekjendte. Jeg har engang været med onkel og papa der og spist for lukkede dører. Da stod det vaktmænder i alle korridorer og passet paa saa ingen skulde slippe ind. Da vi sat og spiste fortalte onkel hvad de snakket om inde i salen. Traktatforhandlingerne er ikke gaat i orden, sa onkel og lo. Da gned papa sig i hænderne og lo han ogsaa.

De fleste stortingsmænd er sakførere, prester, storbønder, sorenskrivere og redaktører. Onkel er redaktør.

I den sidste tid har man ogsaa valgt arbeidere. Men det sier papa er en skam for landet, fordi de er moskoviter og oprørere og ikke eier nogenting.

Naar mange stortingsmænd sier det samme, saa er de et parti. Onkel tilhører høire, fordi han hver gang han taler reiser sig op og sier at han kan slutte sig til stortingspræsident Halvorsens uttalelser.

Forleden hadde papa inbudt til middag alle dem som onkel sier det samme som. Og alle sammen hadde med sig sine fruer og var meget dannet. De snakket hele tiden bare om jazz og fotball og tjenestepiker og god mat. For det er udannet at snakke om politik i dameselskap. Kvinder maa ikke faa greie paa slikt, for da stemmer de kanske ikke slik som deres mænd vil, sa papa engang til onkel. Men da var mama ute.

Der er mange partier.

Nogen er raa og sindssyke og har ingen penger. De heter bolsjeviker. Men nogen er fine og dannede og har mange penger. Det er høire. Det er ogsaa nogen som sier de ikke liker likør og pjolter for at bli valgt. Men i virkeligheten er de nogen svin til at drikke, har onkel sagt. Nogen som ikke rigtig selv vet hvad de er eller vil heter socialdemokrater. Disse to sidste partier er dog meget mere tiltalende end bolsjevikerne.

Ikke noget anstændig menneske maa stemme paa bolsjevikerne, for de har ikke tid til at gaa i kirken. De arbeider bestandig. Og derfor vil de ogsaa indføre ukristelige og lovløse tilstande i vort fædreland.

Papa er ingen bolsjevik, men han er bankchef. Han laante staten mange penger, dengang det var høireregjering. Og da blev tantiemene meget store.

Men nu maa vist papa gaa av som bankchef. Det er de fordømte kommunisternes skyld, sier han. De mener vist at tantiemene har været for store.

Rebell nr. 29, 1922


02 / 19 / 2008
fastylegar@marxists.org