MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Sørlandet, 15. august 1935
De referater som hittil foreligger fra Kominterns 7. kongress, er så ufullstendige og lite oversiktlige at det ennå er vanskelig å gjøre seg opp noen endelig mening om kongressens betydning. Ganske visst kan konstateres at det på denne kongress har lydt toner som aldri er hørt på noen av Kominterns tidligere kongresser. Men som sagt: man må vite mer enn det som hittil er offentliggjort, for å kunne bli helt klar over hvilken politikk Komintern heretter akter å føre.
Men såvidt vi forstår er det enkelte, særlig viktige spørsmål som overhodet ikke har vært oppe til drøftelse på kongressen. Vi sikter bl.a. til fraksjonskampene innenfor Sovjet-Unionens kommunistiske parti og de verdenshistoriske tragedier som disse kamper har medført. Ingen av dem som deltok på kongressen, har våget å reise det spørsmål, om det virkelig er sant at menn som Sinovjev, Kamenev og Trotsky har organisert og stod bak mordet på Kirov. Hundretusener av arbeidere som nærer den sterkeste sympati ikke bare for Sovjet-Unionen, men også for det russiske kommunistparti, kan ikke få seg selv til å tro at disse 3 gamle revolusjonære marxister har kunnet gjøre seg skyldig i den forbrytelse de er anklaget for. Den erklæring Sinovjev oppleste i retten og hvor han på en måte erkjente sin medansvarlighet for mordet på Kirov, har ikke kunnet virke overbevisende. Vi kjenner jo altfor godt til hvordan medlemmer av kommunistiske partier blir presset til å avgi den slags erklæringer.
Den fraksjonsjustis som Stalin og hans medarbeidere har drevet i de siste år, minner oss slående om den hypersjåvinistiske justis som førte til dommen over Dreyfus. De franske generaler som foranlediget at Dreyfus ble dømt, handlet ut fra den tankegang at det var bedre at en mann led uskyldig enn at den franske armé skulle tape sin anseelse. Vi har en pinlig følelse av at det er den samme tankegang som har bestemt Stalins opptreden overfor Trotsky, Sinovjev og andre motstandere innenfor partiet. Men Stalin tar feil hvis han tror at den slags justis ikke straffer seg eller at den kan opprettholdes i lengden. Tanken på at Sinovjev og Kamenev sitter oppe i Nord-Russland, antagelig helt uskyldig i de forbrytelser de er dømt for, vil være en avgjørende hindring for at Stalin kan vinne den ubetingede tillit hos den internasjonale arbeiderklasse som en mann i hans stilling trenger.
Frankrike ble tilslutt nødt til å gi Dreyfus oppreisning. Den forferdelige urett som var begått mot ham forgiftet hele det offentlige liv i Frankrike. Og slik vil ethvert justismord virke. Det vil heller ikke bli ren luft i Komintern og Sovjet-Unionens kommunistiske parti, før saken mot Sinovjev, Trotsky og Kamenev er tatt opp til behandling på en helt betryggende måte. Dette er nødvendig, ikke først og fremst for disse tre personers skyld, men av hensyn til den internasjonale arbeiderbevegelse.
09 / 29 / 2006
fastylegar@marxists.org