Dette skriftet har utspringet sitt i tre kapitler av mitt arbeid: "Herrn E. Dührings Umwälzung der Wissen-schaft", Leipzig 1878 (Herr E. Dührings omveltning av vitenskapen eller "Anti-Dühring"). Jeg har bearbeidd disse tre kapitlene for min venn Paul Lafargue for oversetting til fransk og dessuten føyd til noen forklaringer. Den franske oversettelsen som jeg har sett igjennom, ble først trykt i "Revue socialiste" (Sosialistisk revy) og siden selvstendig med tittelen: "Socialisme utopique et socialisme scientifique" (Utopisk sosialisme og vitenskapelig sosialisme), Paris 1880. En polsk utgave på grunnlag av den franske oversettelsen er nettopp kommet ut i Geneve med tittelen: "Socyjalism utopijny a naukowy" (Utopisk og vitenskapelig sosialisme). Imprimerie de 1'Aurore, Geneve 1882.
Den overraskende lykke som Lafargues oversettelse gjorde i de fransktalende land og særlig i selve Frankrike, fikk meg til å spørre meg selv om ikke også en tysk særutgave av disse tre kapitlene kunne være nyttig. Samtidig meddelte redaksjonen for avisen "Social-demokrat" i Zürich meg at det var et alminnelig krav innen det tyske sosialdemokratiske partiet om å få utgitt nye propagandabrosjyrer, og spurte meg om jeg ikke kunne la disse tre kapitlene bli brukt til dette formålet. Jeg var selvsagt enig i det og stilte arbeidet mitt til disposisjon.
Men opprinnelig var det slett ikke skrevet med tanke på den direkte propagandaen blant massene. Hvordan skulle et arbeid som først og fremst var vitenskapelig, egne seg til det? Hvilke endringer i form og innhold var nødvendige?
Med omsyn til formen var det bare de mange fremmedordene som kunne vekke betenkeligheter. Men allerede Lassalle var slett ikke sparsom med fremmedord i talene og propagandaskriftene sine, og så vidt jeg vet har man ikke klaget over det. Siden den gangen har arbeiderne våre lest aviser langt mer og mye mer regelmessig, og på den måten er de i samme grad blitt mer fortrolig med fremmedord. Når det gjelder dem som ikke var til å unngå, har jeg gitt avkall på å føye til såkalte forklarende oversettelser. De fremmedordene som ikke er til å unngå, er for det meste allment vedtatte vitenskapelig-tekniske uttrykk, og de ville jo ikke være uunngåelige hvis de lot seg oversette. Oversettelsen forfalsker altså meningen; istedenfor å forklare, forvirrer den. Muntlig opplysning er da til langt større hjelp.
Imidlertid tror jeg at jeg kan hevde at innholdet kommer til å volde få vansker for de tyske arbeiderne. Vanskelig er i det hele tatt bare tredje avsnitt, men langt mindre for arbeiderne hvis alminnelige livsvilkår det behandler, enn for den "dannete" borgeren. Med de tallrike forklarende tilleggene som jeg har gjort her, har jeg i virkeligheten tenkt mindre på arbeiderne enn på "dannete" lesere, f. eks. folk som herr riksdagsmann von Eynern, herr geheimråd Heinrich von Sybel og andre Treitschke-menn som beherskes av uimotståelig trang til gang på gang å legge for dagen sin forferdelige mangel på kunnskaper og derav følgende kolossale uforstand når det gjelder sosialismen. Når Don Quijote retter lansen mot vindmøllene, så hører det til hans oppgave og passer til rollen; men for Sancho Pansa kan vi umulig tillate noe slikt.
Slike lesere vil vel også undre seg over at de i en skisse over sosialismens utviklingshistorie treffer på Kant-Laplaces kosmogeni, den moderne naturvitenskapen og Darwin, den klassiske tyske filosofien og Hegel. Men den vitenskapelige sosialismen er nå en gang for det vesentlige et tysk produkt og kunne bare bli til hos den nasjonen, hvis klassiske filosofi hadde holdt levende den bevisste dialektikkens tradisjoner, nemlig i Tyskland [1]. Det materialistiske historiesynet og den særlige bruken av den på den moderne klassekampen mellom proletariatet og borgerskapet, var bare mulig ved hjelp av dialektikken. Og selv om det tyske borgerskapets skolemestere har druknet minnet om de store tyske filosofene og den dialektikken som de var bærere av i en myr av ufruktbar eklektisisme, i den grad at vi er nødt til å ta den moderne naturvitenskapen til vitne på at dialektikken er i samsvar med virkeligheten, så er vi tyske sosialister stolte av at vi ikke bare stammer fra Saint Simon, Fourier og Owen, men også fra Kant, Fichte og Hegel.
1. "I Tyskland" er en skrivefeil. Det må hete "hos tyskerne". For så uomgjengelig nødvendig som den tyske dialektikken enn var for den vitenskapelige sosialismens tilblivelse, likeså uomgjengelig nødvendige var de utviklede økonomiske og politiske forholdene i England og Frankrike. I første halvdel av førtiårene sto den økonomiske og politiske utviklingen i Tyskland på et ennå lavere trinn enn nå og kunne i høyden frembringe politiske karikaturer av sosialismen (sml. "Det kommunistiske manifest", "Den tyske eller sanne kommunismen"). Først da den økonomiske og politiske situasjonen som var skapt i England og Frankrike, ble underkastet den tysk-dialektiske kritikken, først da kunne en nå fram til et virkelig resultat . I dette henseende er altså den vitenskapelige sosialismen ikke utelukkende et tysk, men like mye et internasjonalt produkt.
Fotnote av Engels
Innhold | Toppen av siden | Innledning
Sist oppdatert 4.2.99